Andakt ved preses Atle Sommerfeldt
Kåre Nordstoga, orgel
Torsdag 19. mars 2020 kl. 15.30
—
Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.
Mennesker i nød, frykt og sorg har i 2500 år lyttet til ordene i Salme 23 i den hebraiske bibelen:
Herren er min hyrde,
jeg mangler ikke noe.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til vann der jeg finner hvile.
Han gir meg nytt liv.
Han fører meg på rettferdighets stier
for sitt navns skyld.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav,
de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like foran mine fiender.
Du salver mitt hode med olje.
Mitt beger renner over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.
«Jag kan icke räkna dem alla, de prov på Guds godhet jag römt» skriver Lina Sandell i salmen som så mange av oss er glad i. Selv levde hun et liv med store helseutfordringer. Kanskje fordi livet var krevende fikk hun en særlig evne til å se Guds gode handlinger i hverdagen. Hun trengte håpstegn og formidlet i tekster det hun i sitt strev så av stjerners lys i mørke. Slik ble hun selv et håpstegn for mange, mange mennesker
Jeg har møtt mange mennesker i ekstreme livssituasjoner som har åpnet mine øyne på samme måte som Lina Sandell gjør. De har vært utsatt for overgrep, opplevd svære naturkatastrofer, levd hverdagsliv i sult og fattigdom og visst og kjente at døden rykket nærmere og nærmere. Midt i det mørke de erfarte, formidlet de ofte til meg Guds godhets tilstedeværelse og tillitt til Guds medvandring i det som skjedde med dem og rundt dem.
Nå lever vi alle midt i koronapandemien mørke. Vår sårbarhet er tydelig og vår frykt for fremtiden berettiget. Det er som om mørket smyger seg inn på oss som en skumringstid når vi nå gjennomlever en krise som bare kan sammenliknes med spanskesyken for mer enn hundre år siden.
Det er ikke alltid så lett å se alle tegnene på Guds godhet når tegnene på krise og nød er så overtydelige. Jeg har sannelig også hørt fortvilede menneskers rop om hvor Gud er og hva i all verden Gud holder på med når krisen har rammet. Opplevelse av Guds taushet kan de alle fleste kjenne seg igjen i.
I andre salmer i den hebraiske bibelen ropes det med fortvilelsens og anklagens kraft om hvorfor Gud er så vanskelig å få øye på og oppleves så langt unna. Fortvilelsen og anklagen mot Gud er en del av bibelens fortellinger og livsuttrykk og har derfor et hjem i Guds nærhet. Det er lett å tvile på det. Lystenning er et synlig uttrykk for fortvilelsen og lengselsens rop og blir et synlig tegn på at det hører hjemme for Guds ansikt, om det gjøres på kirkegården, i kirkerommet eller i hjemmene.
Midt i fortvilelsen formidler Salme 23 gjennom 2500 år og til oss nå at selv om vi vandrer i dødsskyggens dal går Gud sammen med oss og svikter oss ikke. Gud holder på og slipper oss ikke.
Salmen veileder oss til ikke å se opp på himmelen etter tegnene på Guds godhet, men som Lina Sandell finne punkter av lys slik stjernene viser seg for oss i nattens mørke. I krisen som har rammet oss, kan vi hjelpe hverandre til å se Guds godhet utfolde seg. Da får håpet feste i vår hverdag.
Guds godhet og mískunnhet viser seg når sjelen finner hvile i lystenning og stille bønn.
Håpstegnene viser seg i arbeidslivets hverdagsvandring når samfunnets ledere sørger for at alle får sin rettmessige del av fellesskapets ressurser. Håpstegn utfolder seg når helsearbeidere og NAV-ansatte står på for at vi andre skal få den hjelpen vi trenger.
Håpet som fødes i tilliten til Guds godhets tilstedeværelse i vår hverdag, inviterer oss til å være Guds håpshender for vår neste, de som er oss nær, og de som kjemper mot nød og fattigdom i koronaendemiens virkelighet og desperat trenger en vannkilde til renhold og livsopphold. La oss på mange forskjellige måter sammen dekke et bord av fellesskap over alle grenser i protest og håp mot koronavirusets herjinger. La våre henders gjerninger bli håpshender for andre. Da lever i og erfarer vi Guds godhet og miskunnhet også i koronaens virkelighet.
—
La oss be:
Gud, du som er nådens og livsmotets Gud, vi ber om din hjelp når sykdommen sprer seg over hele verden og i vårt land. Vi kommer til deg med frykt, rådløshet og uro for slektninger, venner og naboer som er i karantene eller er syke.
Vi løfter særlig frem for deg mennesker på flukt og som lever i lokalsamfunn uten tilstrekkelig helsevesen og beskyttelse, måtte de få beskyttelse og bistand fra oss andre.
Vi takker deg for at utruster alle som arbeider i helsevesenet og samfunnskritiske roller og for myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt og ber om at du må gi dem klokskap, utholdenhet og kraft.
Vi ber deg om at du må gi oss alle styrke til å vise omsorg og være Guds hender i våre lokalsamfunn og på våre arbeidsplasser til våre nestes beste og til din ære.
Amen.
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld,
Slik vi også tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
I Skaperen, Frigjøreren og Livgiverens navn,
Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Amen.